Nå er det gått snart 9 måneder siden jeg kom hjem fra Korea, og det har vært merkelig. Jeg har ofte tenkt på å avslutte bloggen, men jeg fikk det ikke for meg at jeg skulle gjøre det før nå!
..Ja, fordi ejg egentlig skal lese til prøve, men plutselig er det uhyre uinteressant.

Så, ja!
jeg er hjemme igjen, og jeg kan kontaktes på mail dersom du har korea-spørsmål :)

Linn-drage@hotmail.com

Linker i samme sleng til Elly sin bligg. Hun er den norske utvekslingseleven som er i Korea nå!

http://ellyinkorea.wordpress.com/

TAKK FOR MEG!
Og takk for Korea! Dere er ikke kvitt meg enda :)

Nei, jeg er ikke død, forsvunnet, usynelig eller uten internetforbindelse og tid, kun lat.
Jeg har tenkt på å oppdatere ofte, men jeg har liksom alltid funnet noe bedre å gjøre da jeg åpnet ”wordpress”. Jeg tror det er en ”mugglelock” på den, som får meg på andre tanker så jeg ikke skal oppdage at Dumbledore har sin egen videoblogg…
Uansett, så skal jeg oppdatere litt for den som måtte være interessert!
Jeg legger også ved førsteutkastet av den norske YFU-rapporten min! Den skal etterhvert skrives på engelsk og koreansk også, men det får vente litt…
(Det betyr mest sansynelig at jeg aldri får gjort den)
I morgen er det julaften, så jeg åpner med å på forskudd ønske alle en riktig God Jul!
Selv skal jeg ikke feire. Jeg har skole i morgen, men på den lyse siden får vi sphagetti til lunsj!
Og tusen takk til Bestemor, Gumor Cathrine og Mamma som har sendt julekort og godteri til meg. Det kommer godt med! Jeg er fortsatt i lykkerus og å ha skikkelig godteri å gnafse på!
Det er klart at det er litt rart å ikke være hjemme i julen, og jeg lengter vel hjem mer nå enn før, men jeg tror nok det skal gå bra.
Jeg skal hjem om knappe 20 dager, og da blir det vel feiring med venner og familie! Jeg gleder meg kjempemasse til å se dere alle igjen!
En liten advarsel, tho: Det er ikke sikkert dere alle får gaver med en gang, for meg må sende noe med pakker og de tar rundt 3 måneder, kanskje mer for å komme til Norge!

Jegser jeg ikke har oppdatert skikkelig på kjempelenge, så jeg skal fortelle dere litt om hva som har skjedd!
… Nå husker jeg det egentlig ikke selv, så jeg må sjekke i dagboka etterhvert som jeg skriver..

OKTOBER

Den foerste oktober er Chusok i Korea, som er en form for ”thanksgiving”, hva nå enn det er på norsk.. Det betydde også 5 dager uten skole for meg!
Chusok betyr tre ting: Kø, kø og atter kø! Alle sammen drar til hjembyen sin og besøker sine foreldre, og når 50 millioner reiser samtidig i forskjellige retninger på de samme veiene, betyr det at ting går heller sakte. Så en kjøretur som til vanlig tar 4 timer tar plutselig 10 timer, og det fikk jeg oppleve selv.
Det var bestemt at vi skulle ligge over en dag hos vertsmorens foreldre og en hos vertsfarens.
Den første var hos vertsmorens foreldre, og jeg kommer aldri til å glemme dem!
De var et lite, bokstavelig talt lite, par, der begge var så gamle at de ikke kunne gå skikkelig, og bestemora gikk med ryggen bøyd 90 grader til enhver tid. Det hadde seg også sånn at de hadde problemer med korttidsminnet, og de husket derfor aldri hvem jeg var.
Hver gang bestemora så meg, ville hun spørre noen hvem jeg var, de forklarte det, og mens de prøvde å finne ut hvordan de skulle forklare hvor jeg varfra, ba hun meg om å sette meg ned, eller bydde meg druer eller hva nå enn som sto framme. Det var utrolig søtt at hun viste sånn gjestfrihet mot meg selv om hun ikke hadde den ringeste anelse om hvem jeg var.
Jeg er ikke sikker på at jeg ville vært så vennlig om en vilt fremmed person hadde gått rundt i huset mitt.

Vertsfarens foreldre var mer oppegående, men like vennlige, og familien var større.
Jeg har litt lyst til å sammenligne koreanske bestemødre (på koreansk betyr dette ikke nødvendigvis bestemødre, men gamle damer generelt.) med høner. Ikke fordi de er skravlekjærringer, men fordi de tar deg under vingen uansett hvem du er.
Farmoren og farfaren bodde i nærheten av den knausen der forfedrene til denne familien er begravd, og som skikken er, dro vi dit for å vise dem respekt.
Når man begir seg ut, tar man med seg fine fat, sprit og det man trenger for å dele opp mat som frukt, samt tolmodighet. De legger ut maten på fatene og skvetter væsken rundt grav-haugen, så stiller man seg opp i en linje som går fra eldst til yngst og kneler mens man ber.
Dette gjorde vi på tre+fire graver eller noe.
Vertsfaren min har en yngre bror, som viser stor interesse i min kultur, noe som forsåvidt er koselig. Problemet er vel bare det at han baserer all sin kunnskap i at Korea er merket på kartet, resten av verden er et grått, mystisk område. Det er jo morsomt å snakke med ham, men etter en time med spørsmål som ”har dere et språk i Norge? Vi snakker koreansk!” ”Har dere fjell i Norge? Dette er et fjell!” ”Har dere kylling i Norge?” ”Har dere en religion i Norge?”
Jeg vet, jeg vet, det er harmløst, men han har spurt de samme spørsmålene omtrent hver gang jeg har møtt ham.
Jaja, jeg kommer nok til å savne det også.
Etter Chusok dro vi hjem igjen!
I følge dagboka mi møtte jeg mine første skandinavier den 4 oktober! Det var en blond familie på tre fra Sverige, som var her for å plukke opp et fjerde familiemedlem.
Det var godt å få snakket norsk igjen!
Den 5 oktober fikk vi hund!
En snusken, hvit liten nordkoreansk jakthund!
Jeg var den eneste som hadde tid til den, så jeg koste med den hele tiden, og det endte med at den følte seg trygg på meg og sovnet i armene mine så fort jeg plukket den opp. Desverre viset deg seg at familien reagerer på hund, så den ble gitt bort etter bare en uke.
Jeg kommer definitivt til å få meg hund når jeg slår meg ned for meg selv! Men nå er det kun Roxanne som gjelder for meg.

Rundt mdten av Oktober hadde jeg noen mindre problemer med verstfamilien, og ting var litt trasige en stund, men heldigvis ble alt ordnet i løpet av et par dager. Man kan nok ikke bo et helt år med en fremmed familie, eller sin egen for den saks skyld, å ikke krangle.
Vi hadde visst en tordenstorm i denne perioden også! Jeg husker det var godt å se litt natur i aksjon igjen. Korea er et herlig land, ikke missforstå meg, men jeg er tross alt oppvokst med skog, sjø og fjell på alle kanter, så det å bo i en storby kan bli slitsomt.
Alle natte-/morgenlydene som jeg er vant til, som vind som ruser i løv og trær, lyden av huset som rører litt på seg, snø som faller ned fra taket osv. Blir erstattet med lyden av fulle folk som roper til hverandre, biler, musikk, operaprofessoren i 8ende osm alltid synger når jeg er i dusjen og når jeg skal legge meg.

I slutten av oktober innså jeg at ”dette kommer aldri til å skje igjen”. Aldri mer kommer hverdagen min til å inneholde de personene jeg omgir meg med nå, aldri mer kommer jeg til å tenke på denne leiligheten som hjemme, aldri mer kommer jeg til å være her. This is it. Rett og slett.
Det var skremmende, og jeg ble innstilt på å gjøre det meste ut av den tiden jeg hadde igjen, noe jeg fremdeles prøver å gjøre. Derfor har jeg egentlig ingenting i mot at jeg har skole fram til den 31, for jeg får tilbragt mer tid med vennene mine der, og i klasserommet på den måten. Jeg vil mye heller sitte å late som om jeg skjønner hva mattelæreren snakker om enn å sitte i leiligheta dag ut og dag inn mens jeg venter på at tiden skal gå.
Hverdagen min i Norge, er en fjern ting for meg. Jeg kan ikke se for meg for alt i verden at jeg faktisk skal snakke norsk snart. At jeg skal kunne gå inn på en cafe å bestille noe på norsk, og at den personen jeg snakker til forstår hva jeg sier. Det at folk i det heletatt forstår norsk, slår meg aven eller anne grunn som rart. Dette året har norsk liksom vært mitt språk. Om jeg skrev noe på norsk, kunne jeg være sikker på at ingen forsto det.

I slutten av Oktober kjedet jeg meg og fant ut at tallet 7 forfølger meg, og at jeg finner det igjen i summer av bursdagen min, telefonnummere, adresser, navn, ting osm har skjedd og flytider.
Selbfølgelig ser man somregel det man vil se, men det er fortsatt morsomt å regne seg til sju når man ikke har noe å gjøre.

NOVEMBER!

November var merkelig. Det var måneden før Desember, måneden før jeg skulle hjem. Jeg planla hver eneste dag å sende pakker hjem, men det ble ikke gjort før jeg var over halvveis ut i desember… Jeg er i det minste lik meg selv!
I November innså jeg også at jeg måtte skynde meg, skulle jeg bli ferdig med alle skolebøkene mine før jeg dro til Norge. Det er jeg enda ikke, men jeg er da i gang!
Jeg fulgte planen min og gjorde ferdig alle oppgavene i historieboka på 1 uke, men var heller lat etter det. .. Jeg tror jeg må begynne å jobbe med lateheten min, den kan nok skape problemer for meg i fremtiden om jeg ikke får den under kontroll..
I begynnelsen av November banket også bestefar vinter på Gimpos dører, og han slapp inn. Dermed fikk jeg oppleve hvor ”morsomt” det er å gå med skjørt i minusgrader og kuling…
Jeg tok til vettet og kjøpte meg strømpebukser etterhvert, men i den perioden jeg ikke hadde det var jeg sikker på at leggene mine rett og slett skulle falle av.
Jeg fikk også se at koreanere har problemer med å skjønne konseptet med dører og vinduer.
Jada, de er gode å ha når man skal lufte, men man trenger ikke lufte 24/7! Jeg sverger, det er kaldere inne på skolen enn det er ute!
Det er også tydelig at en del unge koreanske kvinner ikke skjønner konseptet med klær heller.. Du vandrer ikke rundt, time etter time i mimiskjørt, joggesko og topp med en tynn cardigan over når det er vinter og snø!
Det gjør vondt bare å se på dem!
Jeg har kommet til den konklusjonen, at de kan mye rart her, men det å holde seg varm er ikke en av dem! Greit nok at de tradisjonelle gulvene var oppvarmet, men de er ikke det nålengre, så det er nok på tide å forbedre vinduer og isolering.
I begynnelsen av november tenkte jeg mye på det å skulle dra hjem. Da jeg reiste hit var jeg livredd for at vennene jeg har der hjemme i Norge skulle glemme meg, og at jeg skulle bli ”etterlatt”. Jeg var redd for at jeg skulle forandre meg i en retning og de jeg kjenner i en annen.
Det skjedde nok sikkert med noen, men jeg tror ikke jeg kommer til å ha noe problem alike vel. Jeg har nok forandret meg, men ikke så mye at jeg ikke passer med vennene mine lengre.
Jeg liker fortsatt cornflakes med bacon og jeg har elendig humor og sarkastiske kommentarer til alt.

I midten a november møtte jeg en ny venn! Ye-Sul, et språkgeni med en forkjærlighet for Lady Gaga i norebang (karaoke). For ett år siden bestemte hun seg for å begynne å studere engelsk, og nå er hun flytende! Hun er også god på japans og tysk, jobber med kinesisk såvidt jeg vet og er Koreansk og snakker dermed det språket også.
I slutten av nobember var jeg syk, og tilbragte mye tid hjemme.

Så kommer – DESEMBER!
Jeg vet ikke hva jeg kan si om desember.. Jeg har ikke gjort veldig mye interessant. Kontakten med venner i Norge har vært større enn den ellers har vært dette året. Jeg har bodd en uke hos kontaktlæreren min, sagt hadet til Lea, som reiste hjem til Tyskland – jeg savner henne allerede, og sett på at Lauri har brukt en drithaug av penger på Magis the Gathering kort…
Og da er vi tilbake der vi startet!
I morgen er det julaften, og de siste to dagene har Lauri og jeg sett på hverandre, sukket og sagt ” det er jul snart”…
Så julen kommer og går nok, så følger et par dager, nyttårsaften, nyttårsfest her, et ar dager til, også er jeg hjemme!

Jeg vet ikke om dette teller som et oppsummeringsinnlegg, men jeg skal prøve å legge ut at til senere. Det er mange ting jeg har lyst til å si, men jeg glemmer dem når jeg setter meg ned for å skrive..
Uansett, her har dere et langt, langt innlegg dere kan lese på, så legg igjen kommentarer til meg!
Jeg skal legge ut bilder når jeg kan.

Dette er ikke den ferdige versjonen, det er egentlig et påbegynnt og aldri ferdigskrevet blogginlegg:

Det er mange ting man kan si om utveksling, men det som står igjen hos meg aller klarest, og som er det ordet jeg har brukt mest for meg selv, er vel ”hardt”.
Av og til har den ideen om å som tenåring skulle tilbrine ett år i et fremmed land, i en fremmed familie med så og si null erfaring virket ganske så håpløs, og til tider dum. Men når alt kommer til alt, får man så utrolig mye ut av det, og det gjør definitivt opp for alle de vannskelige tidene man må igjennom for å komme til slutten.

Sør-Korea er jo et heller uvanelig utvekslingsland, med meg som andre person og første jente til å velge det med YFU-Norge, denne lille odden som heller ut i havet mellom Kina og Japan, har det med å bli glemtda folk flest fokuserer på akkurat de to landene – noe som er synd, da dette året virkelig har vist meg hvor mye Korea har å by på for den som er villig til å lete.
I begynnelsen var Korea håpløst merkelig for meg, for ikke bare er dette landet og Norge geografisk fjernt fra hverandre, det samme og mer går også for kulturen, språket, normene i folket, definitivt skolesystemet, barneoppdragelse, tradisjoner og tro.
Dette har til tider vært vannskelig å tilpasse seg til, og jeg må vel ærlig si at jeg mer eller mindre ga opp på språket en periode, noe som definitivt ga meg flere problemer enn fordeler.
Som utvekslingselev i Sør-Korea, er det mange ting du må venne deg til. En av de tingene jeg syntes var mest snodig, og som jeg aldri hadde sett for meg om det ikke var for at jeg faktisk så det med mine egne øyne, er vel reaksjonene du som utlening kan få fra folk.
Aldri før har folk ropt ut i sjokk når de ser meg, eller gått på ting, fordi jeg ikke har samme hårfarge som vedkommende.
Jeg trodde jeg kom til å møte flere med negative reaksjoner mot meg, men det har det vært veldig lite av.
Sør-Korea, er et land konstant jobber hardt.
De har fått landet sitt ødelagt og tråkket på flere ganger, men de reiser seg alltid opp igjen, og nå er Sør-Korea på vei mot a bli et internasjonalt land, hvor befolkningen er skremmende smarte.
Det er en annen ting som er veldig annerledes! Skolesystemet.
Sør-Korea er et konfusitistisk land, og dermed legges det aller mest vekt på utdanning, og det tar de seriøst. En gjennomsnittelig videregåendeelev tilbringer 13 timer på skolebenken hver dag, og etter de 13 timene, følger gjerne ekstra skole timer eller egenstudering, og selv om du som utvekslingselev kan gå etter de obligatoriske 7 første timene er omme, så sier det seg selv at dette ikke er landet å dra til dersom du er skolelei, og ønsker å henge med venner hver dag,
Korea byr på mye, men fritid med venner fra skolen er ikke en av de tingene.
En utvekslingselev som reiser til Sør-Korea må være i stand til å kunne være for seg selv og aktivisere seg selv. Jeg sier ikke at man aldri er med venner, for det er løgn. Man er med dem på skolen og når i helgene eller på fridager som dukker opp i ny og ne.
Og vennene du får i Korea er helt spesielle venner.
Siden de bruker så mye tid på skolebenken gjennom oppveksten, får de ikke en like omfattende sosialiseringsprosess som det vi fra den vestlige verden ofte har, og derfor har de en tendens til å være hva vi vil definere som ”barnsligse”. Dette reagerte jeg litt på i begynnelsen, men det tok ikke lang tid før jeg virkelig koste meg med dem. En av de tingene jeg har fått igjen fra Korea, er evnen til å finne glede i så og si alt, og en ny bevissthet som forteller meg at jeg er fortsatt et barn, og at derfor har jeg min fulle rett til å være barnslig når jeg vil.
På tross av lange dager og skoleuniformer som er for tykke på sommeren og for tynne på vinteren, så har skolen vært min absolutte favorittdel av dette året, og jeg kommer til å savne det og spesielt klassen min.
Siden de ser hverandre 13 timer om dagen, deler alle helt spesielle bånd, og det å være en del av en sånn gjeng er helt fantastisk!
Det at folk på din alder er mindre modne enn deg, gjør at de voksne du omgir deg med automatisk plasserer deg i den samme båsen, og dermed kan du lett bli behandlet på en måte du for lengst trodde du var ferdig med.
Men alt dette er kulturforskjeller det bare er å finne seg i. Det kan være irriterende til å begynne med, men jeg har innsett at det også er en del av sjarmen med Korea.
Språket er jo en annen faktor. Det sier seg selv at norsk og koreansk ikke er nært beslektede språk, og at det å skulle leve etter dette helt fremmed språket byr på utfordringer. Selv er jeg landt fra flytende, noe som skylder min egen lathet mer enn noe, men jeg ser at de som virkelig har jobber hardt heller ikke er i nærheten av å mestre språket.
Så, kort sagt, dette er en utfordring, og all ære til den som tar den!

For meg så er dette det mest fantastiske året i mitt liv. Ikke i den forstand at jeg konstant var i lykkerus og aldri var trist, men mer fordi jeg har lært så utrolig mye.
Det tok meg tid å virkelig åpne øynene mine for Korea, men da jeg gjorde det ble jeg hodestups forelsket i alt jeg så rundt meg, og jeg kan virkelig ikke tenke meg å aldri komme tilbake.
Jeg er utrolig takknemmelig ovenfor vertsfamilien min som har støttet meg dette året. Det å bo i en Koreansk familie kan by på mange problemer, og det er ikke alltid vi har vært likte blide på hverandre, men vi står her sammen til slutt, og jeg kaller dem ”Uri Kajok” (vår familie) og de kaller meg ”Uri Rin” (vår Linn).
Jeg er også takknemmelig ovenfor skolen. De har tatt godt imot meg, og passet på at jeg har alt jeg måtte ønske. Spesielt er jeg takknemmelig ovenfor kontaktlæreren min, som har vært der for meg hver eneste dag!
Ære fortjener også YFU-Korea, som har vært utrolig tolmodige med meg. Jeg har vært den som lærte Koreansk saktest, men de har hele tiden oppmuntret meg til å gjøre mitt beste.

Uansett, om det er det, saa har jeg en beskjed.
Til alle dere slektninger, venner og andre skapninger:
Naa naermer julen seg, og det er vel (forhaapentligvis) noen som har lyst til aa gi meg julegaver.
Kanskje sitter du der med ‘nytt i hjemmet’ kataolgen din aa undrer paa om jeg vil ha et par sokker som synger julesanger, eller kanskje et gulerotformet undervannskamera.
Nei, takk.
I stil med dagens pengegriske samfunn ,oensker jeg meg penger.
Saa om noen av dere rike slektninger naa ser deres snitt, og oensker aa glede lLinn [aa forskudd saa hun har raad til aa kjoepe ale julgavene, bursdagsgavene og koreagavene folk i gamlelandet krever, saa er det mulig aa kontakte min kjaere mor, slik at hun kan overfoere til meg.

Jeg regner med at venner ikke har lyst til aa gi penger, men heller kjoeper de julesangsngende sokkene og det gullerotformede undervannskameraet. Uansett, saa vil jeg bare si at IKKE SEND DEM TIL MEG!
Om noen har tenkt aa sende pakker til meg, vennligst ikke gjoer det!
Jeg driver aa skal sende hjem en haug av ting, og jeg har ikke plass til mer.
Saa la oss heller feire en minijul naar jeg kommer hjem, eller noe saant <3

Ja, andre nyheter:
Det er kaldt i Korea..
Iskaldt!
Jeg hater skoleuniformer.
Fordi det er kaldt…
Ja..
Saken er den, at om morgenen er sola stengt ute fra gata paa grunn av de redselsfult hoye byggnngene som preger byen, og dermed er alt lagt i en iskald skygge.
Vinden, derimot, bryr seg ikke om bygningene, sa den enkelt finner veien i mellom, og blaaser opp skjoert og kjoler.
Og naar det blaaser og er kaldt saa gaar man ikke med skjoert.
Det er da vanlig logikk, er det ikke?
Naar det snoer eller holjer ned saa gaar man ikkem ed toysko, ikke sant?
Slik logikk blir glatt oversetti Korea.
Hver dag naar jeg gaar til skolen maa jeg ha paa det forbannede skjoertet, som resulterer i at jeg dryser raeva av meg.
Selvfoelgelig kan jeg jo ta paa stropempebukse, men hvor mye hjelper det?
Det er vind vi snakker om, den bryr seg ikke om stroempebukser, stilongs eller noe annet. Den vil bare gjoere det gjennofrossen.
Og det lykkes den med.

JEg vet ikke om det er paa grunn av daglig skjoertvanding i vintervaer eller plutselige temperaturendringer, men jeg er i allefall syk.
Fra i overigaar av har jeg hatt vondt i halsen, og i gaar utviklet det seg til hoste. Saa naa gaar jeg rundt aa hoeres ut som om jeg er minst 87 og at 80 av de aarene har blitt brukt paa daglig royking og drikkingg samt overdoevende karaoke i helgene.

JEg tror ikke det er grisene som er ute aa flyr etter meg, men kjenner jeg Korea rett saa blir jeg nok sendt en tur paa sykehuset uansett. Jeg fikk noe medisin som ikke gjorde noen verdens ting i gaarkveld, og jeg faar nok noe mer ved neste maaltid.

Uhr.. Jeg vet ikke hva jeg skal skrive om, jeg..
Om det er noen som leser dette, vil dere hoere om hva som har skjedd, vil dere har bilder, vil dere har harde kalde fakta ramset opp paa en liste eller daarlige metaforer pakket inn i en sleip pakke?
Uansett, jeg tenker jeg gaar for aa hoste ut innvollene mine naa, jeg!
Senere!
Linn/린

Lykke til med kne og hand, Ellen <3

I dag er den siste proevedagen, saa jeg skal henge med noen venner naar klokka ringer. Etter hva jeg har faatt med meg, saa skal vi stikke aa spise noe xD
JEg saa dem ikke paa skolen i gaar, fordi jeg var travelt opptatt med aa unngaa alt og alle saa jeg kunne komme meg unna, saa da kvelden kom fikk jeg et par telefoner og meldinger som minte meg paa at vi skal ut i dag~
Ellers haaper jeg paa pakkepakke fra de som har faatt adressen min!
Om dere lurer paa hva som er lurt aa gi meg, saa er det:
sjokolade
tyrkisk pepper
salt sild
all sur/sterk lakris.. Jeg liker det ikke, men det er morsomt aa servere det til koreanere :3
brev
bilder
sladder
en klem~
ting dere eller foeler er norske
Jeg har ogsaa en TORO-suppepose (i kopp) fetish<3
send Mr.Lee nudler! han som jobber i YFU kaller seg 'Mr.Lee' og jeg vil gi en til ham.
send meg degselv i pakkeform <3
Tegninger og dikt er ogsaa koselig
avisoppslag som er morrosamme

ehrm.. hurra?
lister er vannskelige!

I helga feiret jeg Ami(Japan) sin bursdag sammen med noen av de andre~ Vi kjoepte sjokoladefony paa baskinrobins, dro hjem til henne aa spiste det vertsmora hadde laga, dro til norebang(karaoke) og tilbake igjen :3 Alt i alt var det veldig koselig~
Jeg moette forresten Saskia paa fredag! Det var ogsaa koselig!
Saskia er utrolig soet, og jeg er sjalu fordi hun kler uniformen sin mens jeg ser ut som en potetsekk 3:
Bilder har eg dog ikkje, for jeg tok ikke med meg kameraet paa skolen..det skulle jeg kanskje gjort..

I morgen reiser jeg til vertssoeskenene mine sin bestemor, fordi vi skal feire chusok, som er koreansk 'thanksgiving'. Saa jeg kan jo si noe saant som 'saa det blir ikke no blogging resten av uka' men det tror jeg ingen hadde forventa uansett.. Eg er ein treig sak!

Hurrhurr.. Naa tenker jeg at jeg skal gjoere meg ferdig paa nettet saa skal jeg gaa aa servere peppero til de som vil sitte aa bable i noen timer 3:
Me preikast!

Jeg jobber naa med aa laste ned gameboy emulators og pokemon gold saann at vi kan ha en konkurranse! Pokemon gold er favoritt pokemonspillet mitt, og siden det var minn ide fikk jeg bestemme… Eller noe i den duren xD
Uansett, konkurransen er saann at vi har en liste med ‘kriterier’ saa kan man samle poeng, og den som har flest poeng til slutt vinner!
Det er alt fra aa ha kommet lengst i spillet til hoyest level paa pokemon til kuleste pokemonnavn osv.
Det blir nok goy xD

I dag har jeg ingen planer whatsoevarrrarar, saa jeg skal sjekke ut et par PC방s eller noe.. Naa sitter jeg i en rosa en som lukter svakt av kumoekk..
Jeg tenker jeg skifter snart.

I morgen er det en Korea/Japan – vennskaps festival utenfor city hall, sponset av YFU-Korea, saa jeg tenker jeg tar meg en tur dit. Min-a Onni og noen andre returnees skal synge ‘Arirang’ der (og utvekslingselevene pisser nesten paa seg mens vi flirer av minnene vi har fra den sangen).

Hurr hurr.. Jeg proever aa faa lagt inn noen bilder paa denne rosa tingingsten, og jeg er veldig stolt av meg selv fordi jeg oppdaterer regelmessig.. Det at jeg bare skriver dritt faar vaere en annen sak.

Dette er fra den dagen da vi gjorde ingenting og spilte Australsk fotball..

Hurr, det ble ikke noe mer i dag, men kanskje skriver jeg litt i morgen?
Men hva vil folk egentlig hoere om? Jeg regner med at endeloese innlegg om boeker og daarlige haardager er kjedelig, og jeg er trossalt paa den andre siden av jorda..

Jaja, Linn over og ut for denne gang!

I dag har jeg hatt en ekstremt kjedelig og normal dag.. Jeg var paa skolen, musikklaereren min kalte meg en ekte Gimpo elev fordi jeg har paa meg uniformen ‘feil’.. Det var koselig :3
Folk er opptatt med aa oeve til ‘midterms’ som er fra 25-30 September. Etterpaa, fra 1-3 er det ferieferie, og vennene mine planlegger aa enten ta meg med til Lotteworld eller en skoytebane. Vi faar se om det blir noe av xD

Etter skolen stakk jeg aa spiste foer jeg dro til det lille biblioteket ved leiligheten hvor jeg sitter naa. Lauri sitter paa en data ovenfor meg aa oversetter den finske nasjonalsangen…
ja…
Saann gaar no dagan, som mine venner i Br.sund ville sagt.

Jeg har ikke noe mer aa si.. Jeg stikker hjem naa!

Jeg hadde litt daarlig samvittighet for aa sitte der aa stappe i meg godteri mens de andre hadde proeve, men den forsvant fort da jeg smakte sjokoladen. Gud som jeg savner den! Sjokoladen her smaker for det meste drit, saa jeg skal proeve aa holde fast paa dette en liten stund.
Mamma hadde ogsaa sendt meg rett i koppen suppeposer, saa jeg spiste groennsakssuppe til frokost~
Om noen har lyst til aa sende meg fler, saa si dere vil ha adressen min, da blir jeg glad <3
..Kanskje sender jeg noe i retur ? 8D

Jeg har ingen planer for dagen egentlig.. Kanskje jeg skal stikke bort paa biblioteket aa drikke kaffe med den koselige bibliotekaren?
Vi faar se!
… Jeg vet ikke engang hvordan man skriver library paa norsk lengre.. Og sist jeg snakka med pappa fant jeg ut at jeg ikke kunne det paa engelsk heller ._. Jeg har skrevet 'libary' i mange aar naa..

Ellers er det ikke noe nytt. Jeg tror jeg skal proeve aa faa tatt et bilde av skoleuniformen eller noe i den duren~ Hadde det vaert noe?
Er det noe dere vil se bilder av?
Er det noe spesielt dere vil jeg skal skrive om?

Jeg liker egentlig proevedager. For det meste snakker vi om hva vi skal gjoere naar zombiene angriper, hvem som overlever og hvordan etc.
Saa langt ligger jeg best ann, da Lauri har astma eller noe og Bruce har en daarlig ankel.
Har dere en zombieplan? Jeg har allerede sagt til mamma at naar jeg kommer hjem skal vi lage en.

Hurr hurr.. Da har jeg skrevet litt for i dag!
Om en uke er det midterms, saa da har jeg ingen timer i en hel uke~
.. Det er morsomt de tre foerste dagene, saa gaar ting liksom litt nedover.
Snakkes!

- Linn/린

Men hjemlengsel er vel egentlig et viktig tema, og det er et viktig tema for de som naa opplever det som ‘ferskings-utvekslere’ og de som tenker paa aa reise.
Det er nemlig ikke til aa unngaa at tankene vender hjemover, og at det gjoer litt vondt.
Og jeg skal innroemme, at jeg flere ganger har tenkt ‘Dette er det dummeste jeg noengang har funnet paa! Jeg skulle blitt i Norge!’, og i Juni var jeg velidig fristet til aa faktisk bare reise hjem.
Men jeg gjorde det ikke, og jeg lar heller ikke de negative tankene sette skikkelig rot. Jeg leker meg litt med dem, og klager hoylytt for meg sel paa norsk foer jeg gaar inn og sier jeg er troett og kommer til aa legge meg tidlig.

Saa hjemlengselen kommer og gaar, men den blir ikke ved mindre du lar den feste seg skikkelig. Det gjelder aa ta en dag om gangen aa nye den mens man proever aa faa mest mulig ut av den~

Hva gjoer man saa, naa man rett og slett ikke oensker aa vaere utvekslingselev lengre?
Det som snudde meg, var at jeg leste tingjeg skrev foer jeg dro hit. eJeg leste de tidlige innleggene i bloggen, dagbokinnlegg til meg selv og minnet meg selv paa alt jeg gledet meg til foer jeg dro.
NAar jeg leste om hvor sta jeg var paa aa ha det bra her, foelte jeg at jeg hadde skuffa meg selv litt, og for aa gjoere opp for det, bestemte jeg meg for aa gi Korea en sjanse til.
Og det er vel ogsaa litt av trikset – gi alltid alt en sjanse til!
For selv om ting ser svart ut den ene uka, saa kan det vaere greit igjen den neste, om man fokuserer paa aa utnytte tiden.

Saa, hva kan man gjeore naar man har hjemlengsel for aa ‘holde ut?’
Det som er med hjemlengsel er at den somregel ligger halvgjemt i bakhodet ditt, mest som en paaminner om at du ikke er hjemme. Det kan man lett leve med, men naar man setter seg ned, tar den fatt i alt du har i huet og kaster det bort, saann at hjemlengselen selv kan breie seg saa mye den vill i sinnet ditt.
Saa trikset er aa holde hodet fult av andre ting!
Alstaa, hold deg aktiv. Det vaerste du kan gjoere naar du har hjemlengsel er aa sitte for deg selv paa rommet mens du foeler deg ensom.
Skriv noe, tegn noe, les noe, finn noen aa vaere med, ta bilder av nabolaget ditt, snakk med vertsfamilien din om vaeret og ditt syn paa oternes rettigheter, hva som helst, saa lenge du er aktiv.
Det kan ofte vaere litt vannskelig aa sove naar man har hjemlengsel, saa jeg kan anbefale lydboeker for aa ta det bort.
Da trenger du ikke slaa av lyst for aa lese, og du kan sovne mens du horer paa en mann/dame lage merkelige stemmer til forskjellige figurer i boka.

Hjemlengsel suger, men det er ikke doedelig – du overlever fint aa foele deg litt nedfor.
Som Dagrun saa klokt siterte sin mor: Det er bare bra aa faa kjenne litt pa livet i blandt (eller noe i den duren).
MAn kommer ut sterkere av alt man holder ut, hjemlengsel er intet unntak.

Da tenker jeg vi har dekket den biten~

Neste er broedspising, og det har vaert dagens aktivitet.
For det har vaert valg i Norge!
Roedgroent som en halvmoden jordbaer er fargen paa regjeringen naa – altsaa ingen endring.
Jeg har ingen politiske utsagn aa komme med, saa dere faar gaa et annet sted for det.
Men jeg saa paa valget! Eller i allefall slutten..
I dag sto jeg opp klokka 4.30, drog meg selv ut av leiligheten og paa en buss. Bussen tok meg til t-banen som tok meg til en annen buss, som tok meg i feil retning, som tok meg til en taxi som kjoerte meg til den norske ambassadoerens residens, hvor jeg og et kneppe andre nordmenn tilbragte morgentimene med norsk mat og politikere paa storskjerm.
Naa trodde jeg at alle nordmenn spiste broed med handa, og flirte med smuler mellom tenna, men det viste seg aa ikke vaere saken.
Neida, vi spiste broed med kniv og gaffel..
Jeg vet ikke om det var meningen, men de andre gjorde det, saa jeg fulgte etter.
Det viste seg dog aa vaere en dum ting. Naar man skjaerer i brunost lager det sprekker, og den faller ned paa gulvet – eller paa teppet i mitt tilfelle..
Saa dersom du leser dette, kjaere Ambassadoer, saa beklager jeg at noen maatte rydde brunost ut av teppet ditt fordi jeg var for flau til aa gjoere det.
Men det var hyggelig nok, egentlig. JEg moette noen norske ungdommer fra NTNU som hadde vaert her rundt en maaned.
.. Jeg ble vel egentlig litt snurt naar de klaget paa aa ikke ha smakt norsk mat paa tre uker, og ikke ha snakka norsk paa tre uker, naar jeg selv har hatt det saann i snart 7 maaneder.. Men jeg smilte da med.
Mobilen min er forresten doed, saa jeg kunne ikke utveksle telefonnummer med dem, men jeg ga hu ene mailen min… Selv om jeg ikke er sikker paa om jeg skrev den rett..
Jaja, blir det for ille saa finner jeg vel en maate aa kontakte dem paa.

Naa sitter jeg i stua helt alene, forresten.. Litt smaaskummelt er det,egentlig. Dere skjoenne, for noen dager siden hadde jeg og Min-a Onni en saann nattesamtale (vi deler rom). Hu n spurte meg om jeg noengang hadde sett et spoekelse. Jeg er en heller aerlig sjel, saa jeg svarte som sant var at ‘nei, men jeg vil!’. Hun sa hun trodde hun hadde sett et – men at det ikke var i dette huset.
Vi snakket litt til, foer vi bestemte oss for aa sove.
fem minutter senere sier hun ‘Linn… Jeg tror jeg har sett et spoekelse i dette huset.. I stua’
Joda, jeg vet jeg sa jeg ville se ett, men kanskje ikke i mitt hus.. jeg bor jo trossalt her…
Men om jeg ser et kan jeg si det har gaatt troll i ord! Det er et fantastisk morsomt uttrykk, og jeg bruker det ofte paa engelsk, bare for aa understreke at jeg liker det.

Bortsett fra det er det ikke mye nytt.
Det blir kaldere (hurra!), saa i morgen planlegger jeg aa bruke vinteruniformen. …jeg hater den…
Neste uke er det midterms og chuseok ferie, saa jeg har over en uke uten noe aa gjoere.
.. Det vil si at dersom jeg hadde vaert flink og fordelt skolearbeidet mitt utover aaret saa ville jeg hatt en ferie, men det har jeg ikke vaert, saa jeg planlegger aa gjoere et par kapitler i matte, engelsk, historie og norsk.
Sosiologi hadde vaert morsomt om det ikke var for alle dusteteroiene og de haaploese uttrykkene. I seg selv kan du besvare alle spoesmaalene med vanlig folkevett, men de krever at du brukeruttrykk som gir null mening, saa da maa man lese.
Men jeg overlever vel!

Jeg skal ikke love noen oppdatering denne gangen.. Jeg har laert..

-Linn/린

Synes du denne setningen hoeres ganske saa paa trynet ut? Samme her! Og det var det jeg fikk hoere da Daegu vertsfamilien tok meg med til en hunderestaurant. Altsaa, ikke en hvor de serverer pent kledde hunder menyer med kjoettbein, men en hvor de avler frem hunder som de pent deler opp i smaa biter og serverer som grillmat.
Jeg kan si med en gang at jeg spiste ingenting der, eller resten av dagen for densaksskyld..
Naa vet jeg at det finnes folk som tenker at ‘vel, du spiser okser og griser og saant, hvorfor ikke hund?’
.. Jeg har ikke noe personlig forhold til griser og okser og saann, men jeg sover ofte med en hund paa sofaen, jeg mater en hund, jeg legger en hund om kvelden, jeg snakker til en hund i loepet av hverdagen, jeg kaller en hund min venn.
Hadde jeg hatt en gaard med griser, hadde jeg nok ikke spist det.
Forklaringen min blir nok litt tynn for noen, men den holder for meg.

Men jeg har tenkt og tenkt og tenkt litt til, og kommet til at naa er det paa tide med flere bilder!
Og bloggen heter jo trossalt LINNikorea, saa da tar jeg utgangspunkt i bilder av meg selv, ego som jeg er <3

Ja, her snakker vi faen meg stil! Dagen outfilt eller hva naa enn man kaller det man har paa seg naar man poster bilder av seg selv paa en blogg.
Her sitter jeg paa  ‘Art Hall’ som er et av favoritt stedene mine. Den tingen jeg driver aa stikker opp i nesa er en penn med peace sign jeg fikk av et reklamebyraa! O hei og haa!
Og hvem tok bildet?

Why,  Sarat of course!
Dere ser hoveddelen i bakgrunnen, gigantiske trappetrinn man kan sitte i. Det er en scene rett neffor hvor de spiller konserter naa og da :3

Saann ser det ut utenfor! Det vi ser her er ‘gwanghwamoon’ som er min favoritt del av Seoul~
Her har jeg koreansktimene mine og det ligger paa samme bane som metroen som er naermest byen min.

Appropos  metro, her er Seoul metromap! Jeg kan faktisk lese det, og jeg boor naerme linje 5(Den lilla) xD
Jeg kommer virkelig til aa savne Subway’en! Den er saa enkel. Du baare biber deg inn og reiser, liksom. Ikke no stress~

Jeg innsaa nettop at ulempen med aa ta utgangspunkt i meg selv er at jeg maa poste bilde av meg selv for hvert nytt temna, og av og til er bildene.. vel, dere ser.
Men mamma synes nok jeg er soet uansett!

Her var jeg paa ‘Gimpo International Day’! Det var morrosamt :3 Nei, ikke egentlig.. Det var helt greit, tho.
Jeg var der med Thalandske Oei og Sarat og Japanske Ami. Det er de jeg har koreansktimer sammen med ogsaa.
Her hadde vi nettop spist, og gjorde oss klare for aa se hva mer som var. Det vi oppdaget var telefoner hvor man kunne ringe gratis til utlandet! JEg ringte mamma, pappa, Ellen og Andrea, som som trodde jeg var Vibeke..

Dagen var visst i samarbeid med en skole eller noe, og de hadde laga masse internasjonale bilder. Naa er riktignok dette paa skeiva, men saant overlever dere~

… Ja xD Uansett, dette er fra da jeg gikk ut med mine ‘nye’ venner for foerste gang~!
Det var morsomt, og etter det har jeg blitt et fast medlem av ‘gjengen’. Om med ‘gjeng’ betyr det av vi spiser lunsj sammen og planlegger ting paa fridager :3
Dere ser ogsaa en liten flik av uniformen min der! Det er sommeruniformen om jeg husker rett, og det er bra, for den er bedre enn vinteruniformen!

Her er vi paa SkoolPizza, hvor du spier pizza med gaffel og sylteagurk paa olebrumfat!
Det var starten paa dagen da vi var sammen. Pizzaen var helt grei, forresten xD Men servicen var treig.

Onomnomnom.. Kanskje like greit folk ikke tar bilder av meg, jeg kan se for meg at jeg ser saann passe dum ut naar jeg spiser Pizza..
.. Og jeg aner ikke hva gafflene egentlig var til!

Saa spiste vi Bingsu!!
Det er frukt eller hva som helst, men helst frukt, med is som blir lagt oppa smaa isflak. Deretter knuser du griene ned i isflakene og spiser det. Paa siden faar du stekt loff og krem. Det siste er det ubegrenset paafyll med.

Og der ser vi toasten!
Alle cafeene som serverer dette er like over hele landet, forresten.

Jeg har baert i en fornoyelsespark!
Det var en klassedag, eller skoledag var det vel egentlig. Alle sammen betalte litt, saa dro vi til en fornoyelsespark hvor man kunne gjoere stort sett som man ville.

Som dere ser, saa var jeg der med de samme folkene som jeg spiste merkelige saker og olebrumm pizza med. De heter forresten (venstre->hoyre) Ji He og Hye Ji (jihe og heji uttalt)

A-Hyon var ogsaa til stede~
Og legg spesielt godt merke til – INGEN UNIFORM~~~

.. Jeg har lagt merke til at jeg har det samme ‘smilet’ hver gang noen tar bilde med meg.. Det ser ganske dumt ut naar du blar paa kameraet, skal jeg si dere! Men jeg orker ikke legge ut 4 kliss like bilder av megm ed forskjellige folk. Kanskje jeg kan bli kjendis? De smiler jo prikk likt paa alle bilder.

Vi tok karuseller~~!!

Og til et dritsvaert speilrom! Jeg staar faktisk rett opp og ned.

 
Naa skal det ogsaa vaere sagt, at jeg har vaert ekstremt kulturell! Jeg har nemlig laget Kimchi!
Min ble ikke saa himla god, men det var da goy :3
Jeg vet ikke hvorfor, men mens man lager Kimci, er det tydeligvis tradisjon at man mater de andre som er med med den kimchien man lager. Naa synes jeg kimchi blir litt isterkeste laget naar man spiser det uten ris og greier, men jeg spilte med, og jeg tror jeg klarte aa komme meg igjennom uten aa fornaerme noen..

Oh lala~ Jeg er en ekstremt fotogen kimchilager! Ser dere godt etter, kan dere se at jeg tilogmed har ‘krympet’ oynene mine til noe som minner en smule mer om de rundt meg her. Kanskjer er det noe som skjer som foelger av kulturtilpassning, eller kanskje saa glemte Min-a aa skru av blitsen?
We can only wonder~

Hurr hurr, jeg maa klippe panneluggen..
Uansett, saann foregaar det! I allefall i huset der jeg bor.
Vi lagde forresten kimchi, mest fordi Min-as vertsmor fra Japan skulle komme paa besoek. Hun var en utrolig hyggelig dame, som sa ‘sugoiiii’ og ‘oishi’ annahvert sekund mens vi spiste. Hun var en storfan av kimchiog andre koreanske duppedingser!
Hun ga meg en bambusstraamatte.

Huff, jeg bryter loeftet mitt.. Men uansett, her er det nyeste medlemmet av familien! Tengsuni~. Hun er ganske soet, og loeper rundt i plastboksen sin inne paa Green-Onni sitt rom.
Jeg vet ikke helt hva det er med koreanere og pigsvin(piggsvin? pinnsvin?) men det er mange som har dem!
Soete er de naa i allefall.

 .. Ok, jeg faar advare dere.
Omtrent alle bildene som kommer naa er feil vei, men jeg orker ikek snu dem.

Saa, om disse fancy, oppstasa koreanerne ikke forklaerer det godt nok selv, skal jeg fortelle hva det bneste handler om.
Jeg har vaert paa Seoul Comic Con!
Og det er ingen bilder av meg her.. jeg beklager .__. Oei har dem.

For de av dere som ikke er helt stoe paa dette, saa liker folk aa kle seg ut som tegneserie figurer, eller spill figurer, eller figurer fra filme, elelr naboen sin. Uansett, folk kler seg ut og viser det frem, saa er de utkledd sammen!
Vi saa enm super mario med rose i munnen! Han var der begge dagene, og vinket til oss~ men jeg har ikke bilde av ham 3:

En koselig gjeng. Hun med det rosa baandet var lederen og kjeftet paa de andre naar de ikke sto rett oppstilt xD

Jeg burde nok egentlig snu disse bildene…

Dette var riktig vei av seg selv~
JEg synes litt synd paa henne, hun bare satt paa veien kjempelenge og poserte for de som gikk forbi.
Det maa ha vaert slitsomt, spesielt siden det var saa varmt.

Han her nektet aa reise seg opp foer jeg brukte blits paa bildet jeg tok av ham..

Det er fler bilder, baade av meg i den fine badecapsen min og mer, men de kommer senere~

Dette faar holde i foerste omgang.

Runde to kommer kanskje paa Fredag, da har jeg tid :3

-린/Linn

Jeg maa bli bedre paa dette.. Nytt maal: to ganger i uka!

.. haha, kanskje 1..
Men jeg skal proeve!

Uansett, i dag er det foerste skoledag etter sommerferien, som betyr at jeg maa hoppe ut av komfortable klaer og delige, late dager og inn i uniform og opp tidlig og masse studering.
Og da mener jeg masse studering! Lat som jeg er, har jeg utsatt og utsatt det norske skolearbeidet mitt, saa naa maa jeg gjoere en skikkelig innsats for i det heletatt aa komme i maal foer jeg begynner i tredjeklassen.
Men det funker~! Hurraa!

Den siste tiden i Daegu brukte jeg paa aa vaere med Lea, den tyske utvekslingseleven. Hun er helt fantastisk!
Etter dette aaret drar hun videre til Afrika, naermere bestem Swaziland, hvor hun skal gaa paa UWC (United World College) i to aar,.
Men det betyr ikke at vi ikke kommer til aa moetes igjen! Aaneida~ Planene er klare de xD

Jeg kom tilbake forrige Torsdag, etter en togreise paa 4 og en halv time.
Paa fredag var jeg hjemme (syyyk) og paa loerdag moette jeg noen venner.
Jeg har forresten ogsaa kjoept meg to nye boeker! JEg var innom en ‘Second hand book-store’ hvor de solgte boeker som folk har enten gitt til dem eller bytta bort. Og midt i den tyske delen fant jeg en bok paa norsk! Og en paa dansk! Og TO paa svensk~!
Det endte med at jeg kjoepte den norske og en av de svenske (det staar Denmark paa den xD)for tilsammen 40 kroner :3.

Jeg har virkelig ikke noe interessant aa skrive! Jeg skal see om jeg ikke klarer aa finne paa noe i kveld ^^

린